En sammensatt eller multimodal tekst er en tekst der flere modaliteter benyttes for å få frem et budskap. Det kan være kombinasjoner av både bilde,lyd, film og tekst. Multimodalitet betegner meningsskaping gjennom en kombinasjon av to eller flere typer tegnsystemer. Termen betyr "på mange måter". En modalitet er altså en måte å skape mening på; en ressurs for kommunikasjon. Dette vil vekke større oppmerksomhet hos oss enn hva bare teksten i seg selv hadde gjort. Vi møter tusenvis av sammensatte tekster hver dag. Om vi surfer på nettet, handler på butikken eller ser tv hjemme i stua møter vi på det. Eksempler på en sammensatt eller en multimodal tekst; MMS, E-post, reklame, avisartikler, filmer, og tv-reklame.
Her er en tegneserie. Det er en sammensatt tekst, siden den består av bilde og skrift. Samtidig som det er en sammensatt tekst, er det også en tekst som prøver å formidle noe dynamisk. Det er ikke levende bilder, som i en film, men den består av bilder som kommer i en rekkefølge for å ligne på bevegelse.
Norsk Bloggen 4BT1
Ole Martin Varhol
torsdag 12. april 2012
onsdag 14. mars 2012
Reaksjon på 1938-reformen
Språkreformen i 1938 blir de radikale valgfrie formene fra 1917 reformen obligatoriske former eller hovedformer. Detter er det største forsøkte på å føre de to skriftspråkene til et samnorsk skriftspråk. En av de største endringene var at over tusen hunkjønnsord endinger på a i bestemt form. Samtidig ble en rekke ord fjernet og erstattet med nye konstruksjoner.
Reaksjonene til 1938-reformen kom ikke før 1950 åra på. Den hadde blitt lagt på is under den andre verdenskrig når nazityskland styrte den norske politikken. Men debatten tok seg nå opp. De fleste bøker ble nå trykket etter denne reformen og det ble store protester landet over. Og det begynte kanskje å gå opp for politikerne at samnorsk tanke bare var en drøm. Begge språksider så på reformen som en "fiende". Foreldrene strøk over og rette på språket i barnas skolebøker, de ville ikke at barna skulle lære dette språket.
Mot slutten av 50-tallet ble det gradvis en slags ytre språkfred i Norge. Motsetningene mellom tilhengerne av de to språkene ikke like store lenger og utviklingen mot et felles språk har har stagnert.
(Halvdan Koht (1873 - 1965) var en aktiv historiker og politiker .
Blant annet var han utenrikspolitiker i perioden 1935 - 1941.
Han var pådriver for samnorsk og var medlem i nemda som la
grunnlaget for språkreformen av 1938.)
Reaksjonene til 1938-reformen kom ikke før 1950 åra på. Den hadde blitt lagt på is under den andre verdenskrig når nazityskland styrte den norske politikken. Men debatten tok seg nå opp. De fleste bøker ble nå trykket etter denne reformen og det ble store protester landet over. Og det begynte kanskje å gå opp for politikerne at samnorsk tanke bare var en drøm. Begge språksider så på reformen som en "fiende". Foreldrene strøk over og rette på språket i barnas skolebøker, de ville ikke at barna skulle lære dette språket.
Mot slutten av 50-tallet ble det gradvis en slags ytre språkfred i Norge. Motsetningene mellom tilhengerne av de to språkene ikke like store lenger og utviklingen mot et felles språk har har stagnert.
(Halvdan Koht (1873 - 1965) var en aktiv historiker og politiker .
Blant annet var han utenrikspolitiker i perioden 1935 - 1941.
Han var pådriver for samnorsk og var medlem i nemda som la
grunnlaget for språkreformen av 1938.)
torsdag 1. mars 2012
1907 reformen og Knudsens språklinje.
Reformen i 1907 blir sett på som et viktig gjennombrudd for Knudsen. Da ble det i samsvar med Knudsens tanker, gjort endringer som gjorde at ord som hadde en Dansk karakter, lignet mer på Norsk. Eksempler på dette var at de harde konsonantene p, t og k, tok over for konsonanter som b, d og g. I tillegg til dette ble det innført dobbelkonsonant i flere ord, og endringer i grammatikken. Dette var kun små endringer, som bidro mye til at skriftspråket så mer norsk ut med en gang.
onsdag 4. januar 2012
Kristin Lavransdatter
Vi kan godt si at Kristin Lavransdatter er en klassisk heltinne. Vi kan finne mange fellestrekk med henne i utdraget av Kransen, og andre heltinner gjennom historien. Hun har typiske egenskaper som modig, selvsikker, bestemt og intelligent. Hun vil selv ta valget om hvem hun skal gifte seg med, og går da imot sin fars vilje. Men hun er redd for å gå imot Guds vilje.
(Sigrid Undset)
(Sigrid Undset)
onsdag 28. september 2011
søndag 3. april 2011
Norskprosjektet uke 13.
Den siste uka har jeg jobbet med å analysere serien. Jeg har spesielt tatt for med disse problemstillingene.
- Kort oppsummering.
- Fortellerform.
- Supertema i serien( den røde tråden).
-Så har jeg sett på karakterene og deres historie.
Den kommende uka skal jeg jobbe med å sette sammen stoffet jeg har funnet, og få til en bra presentasjon.
- Kort oppsummering.
- Fortellerform.
- Supertema i serien( den røde tråden).
-Så har jeg sett på karakterene og deres historie.
Den kommende uka skal jeg jobbe med å sette sammen stoffet jeg har funnet, og få til en bra presentasjon.
mandag 21. mars 2011
Amerikanske TV drama
Vi har nå begynt på et prosjekt om amerikanske tv-serier. Det går ut på at vi skal velge oss en amerikansk serie og analysere den. Serien må være produsert etter 2000-tallet og helst være en dramaserie. Vi skal ha en muntlig framføring for klassen og det skal leveres et skriftlig produkt. Har ikke hundre prosent sikkert bestemt meg for en serie enda, men det blir mest sannsynlig House.

Abonner på:
Innlegg (Atom)