Reaksjon på 1938-reformen

Språkreformen i 1938 blir de radikale valgfrie formene fra 1917 reformen obligatoriske former eller hovedformer. Detter er det største forsøkte på å føre de to skriftspråkene til et samnorsk skriftspråk. En av de største endringene var at over tusen hunkjønnsord endinger på a i bestemt form. Samtidig ble en rekke ord fjernet og erstattet med nye konstruksjoner.

Reaksjonene til 1938-reformen kom ikke før 1950 åra på. Den hadde blitt lagt på is under den andre verdenskrig når nazityskland styrte den norske politikken. Men debatten tok seg nå opp. De fleste bøker ble nå trykket etter denne reformen og det ble store protester landet over. Og det begynte kanskje å gå opp for politikerne at samnorsk tanke bare var en drøm. Begge språksider så på reformen som en "fiende". Foreldrene strøk over og rette på språket i barnas skolebøker, de ville ikke at barna skulle lære dette språket.

Mot slutten av 50-tallet ble det gradvis en slags ytre språkfred i Norge. Motsetningene mellom tilhengerne av de to språkene ikke like store lenger og utviklingen mot et felles språk har har stagnert.

(Halvdan Koht (1873 - 1965) var en aktiv historiker og politiker .
Blant annet var han utenrikspolitiker i perioden 1935 - 1941.
Han var pådriver for samnorsk og var medlem i nemda som la
grunnlaget for språkreformen av 1938.)

1907 reformen og Knudsens språklinje.

Reformen i 1907 blir sett på som et viktig gjennombrudd for Knudsen. Da ble det i samsvar med Knudsens tanker, gjort endringer som gjorde at ord som hadde en Dansk karakter, lignet mer på Norsk. Eksempler på dette var at de harde konsonantene p, t og k, tok over for konsonanter som b, d og g. I tillegg til dette ble det innført dobbelkonsonant i flere ord, og endringer i grammatikken. Dette var kun små endringer, som bidro mye til at skriftspråket så mer norsk ut med en gang.